Velge riktig grafikkformat

Du kan importere en rekke ulike grafikkfilformater i InDesign. Rådfør deg med trykkeriet som skal hjelpe deg med å produsere dokumentet, for å avklare hvilke formater du bør bruke. Deretter kan du planlegge dokumentet i henhold til de formatene og valgene som gjelder for prosjektet.

Tabellen nedenfor viser en oversikt over hvilke grafikkformater som vil fungere best med den typen dokument du arbeider med.

Endelig utskrift

Grafikktype

Format

Høy oppløsning (> 1000 ppt)

Vektortegninger

Illustrator, EPS, PDF

Punktgrafikkbilder

Photoshop, TIFF, EPS, PDF

Prosessfargeseparasjoner

Vektortegninger

Illustrator, EPS, PDF

Punktgrafikkbilder i farger

Photoshop, CMYK TIFF, DCS, EPS, PDF

Fargestyrt grafikk

Illustrator, Photoshop, RGB TIFF, RGB EPS, PDF

Utskrift med lav oppløsning, eller PDF for visning på Internett

Alle

Alle (bare BMP-bilder)

Internett

Alle

Alle (InDesign konverterer grafikk til JPEG og GIF under eksport til HTML)

Om vektorgrafikk

Vektorgrafikk (av og til kalt vektorfigurer eller vektorobjekter) består av linjer og kurver som er definert av matematiske objekter kalt vektorer, som beskriver et bilde i henhold til bildets geometriske karakteristikker.

Du kan fritt flytte eller endre vektorgrafikk uten å miste detaljer eller klarhet, siden de er uavhengige av oppløsning – de beholder sine skarpe kanter når de skaleres, skrives ut på en PostScript-skriver, lagres i en PDF-fil eller importeres til et vektorbasert grafikkprogram. På grunn av dette er vektorgrafikk det beste valget for grafikk, for eksempel logoer, som vil bli brukt i ulike størrelser og med ulike utdatamedier.

Vektorobjektene du oppretter ved hjelp av tegne- og figurverktøy i Adobe Creative Suite, er eksempler på vektorgrafikk. Du kan bruke kommandoene Kopier (Copy) og Lim inn (Paste) til å duplisere vektorgrafikk mellom Creative Suite-komponenter.

Om punktgrafikkbilder

Punktgrafikkbilder, som teknisk sett kalles rasterbilder, bruker et rektangulært rutenett med bildeelementer (bildepunkter) til å danne bilder. Hvert bildepunkt er tilordnet til en bestemt plassering og fargeverdi. Når du arbeider med punktgrafikkbilder, redigerer du bildepunkter, ikke objekter eller former. Punktgrafikkbilder er det vanligste elektroniske mediet for bilder med kontinuerlige fargetoner, for eksempel fotografier eller digitale malerier, fordi de kan gjengi fine nyanser av skygger og farger på en mer effektiv måte.

Punktgrafikkbilder er oppløsningsavhengige. Det vil si at de har et fast antall bildepunkter. Dette kan føre til at de framstår som ujevne, og at detaljer går tapt, hvis de forstørres mye på skjermen eller skrives ut med en lavere oppløsning enn den de var laget for.

Et punktgrafikkbilde med ulike forstørrelser
Eksempel på et punktgrafikkbilde med ulike forstørrelser

Punktgrafikkbilder krever av og til store mengder lagringsplass, og de må ofte komprimeres for å holde filstørrelsen lav når de brukes i enkelte Creative Suite-komponenter. Du komprimerer for eksempel en bildefil i det opprinnelige programmet før du importerer den i et oppsett.

Merk:

I Adobe Illustrator kan du lage punktgrafikkeffekter i grafikk ved å bruke effekter og grafikkstiler.

Bildeoppløsningsretningslinjer for endelig utskrift

Punktgrafikkbilder har et fast antall bildepunkt, vanligvis målt i bildepunkt per tomme (ppi). Et bilde med høy oppløsning har flere, og derfor mindre, bildepunkt enn et bilde med de samme dimensjonene med lav oppløsning. Et bilde på 1 tomme ganger 1 tomme med en oppløsning på 72 ppi inneholder for eksempel totalt 5184 bildepunkt (72 bildepunkt bredde x 72 bildepunkt høyde = 5184). Det samme bildet på 1 tomme ganger 1 tomme med en oppløsning på 300 ppi ville hatt totalt 90 000 bildepunkt.

For importerte punktgrafikkbilder bestemmes bildeoppløsningen av kildefilen. For punktgrafikkeffekter kan du angi en egendefinert oppløsning. Når du skal avgjøre hvilken bildeoppløsning som skal brukes, må du tenke på hvilket medium som brukes til den endelige distribusjonen av bildet. Bruk følgende retningslinjer til å finne ut hvilken bildeoppløsning du har behov for:

Kommersiell trykking

Kommersiell trykking krever bilder på 150 til 300 ppi (eller mer), avhengig av pressen (ppt) og rasterfrekvensen (lpt) du bruker. Kontakt alltid førtrykkeren før du tar produksjonsavgjørelser. Siden kommersiell trykking krever store bilder med høy oppløsning, som det tar lang tid å vise når du arbeider med dem, kan du bruke versjoner med lav oppløsning for layout og senere erstatte dem med versjoner med høy oppløsning for trykking.

I Illustrator og InDesign kan du arbeide med versjoner i lav oppløsning ved å bruke koblingerpanelet. I InDesign kan du velge vanlig eller rask visning på menyen Vis > Visningsytelse. I Illustrator kan du velge View > Outline. Hvis servicebyrået støtter OPI (Open Prepress Interface), kan det hende at de kan gi deg bilder med lav oppløsning.

Utskrift på skrivebordsskrivere

Ved utskrift på skrivebordsskrivere kreves bilder med en oppløsning mellom 72 ppt (for fotografier som skrives ut på en skriver med 300 ppt) og 150 ppt (for fotografier som skrives ut på enheter med opptil 1000 ppt). Ved utskrift av linjegrafikk (1-bits bilder) må du kontrollere at grafikkoppløsningen samsvarer med skriveroppløsningen.

Publisering på Internett

Siden det ved publisering på Internett ofte kreves bilder med bildepunktstørrelser som passer til skjermen som bildene skal vises på, er slike bilder vanligvis mindre enn 500 bildepunkter brede og 400 bildepunkter høye, slik at det er plass til nettleserkontroller eller layoutelementer, f.eks. bildetekster. Hvis du lager et bilde med den opprinnelige skjermoppløsningen (96 ppt for Windows-baserte bilder og 72 ppt for Mac OS-baserte bilder), vises bildet slik det sannsynligvis kommer til å se ut i en nettleser. Ved Internett-publisering trenger du vanligvis bare å bruke høyere oppløsning enn disse når du vil at brukerne skal kunne zoome inn for å vise flere detaljer i et PDF-dokument, eller når du produserer et dokument som skal skrives ut etter behov.

Dette produktet er lisensiert i henhold til Creative Commons Attribution-Noncommercial-Share Alike 3.0 Unported License  Innlegg på Twitter™ og Facebook dekkes ikke av Creative Commons-vilkår.

Juridiske merknader   |   Regler for personvern på nettet