CSS-velgere forteller nettleseren hvor de skal ta i bruk webskriftene du bruker, samt vekten og stilen til skriften som skal brukes på teksten.
Bruke skriftfamilienavn i CSS
Webprosjekter-siden viser CSS-skriftfamilienavnet, numerisk vekt og skriftstil for hver skrift i prosjektet. Klikk på koblingen "Rediger prosjekt" for å se CSS-informasjon for hvert prosjekt.
Når du har inkludert den innebygde koden i dokumentet, bruker du disse skiftfamilienavnene i CSS-en for å ta i bruk skriftene på teksten. Eksempel:
Angi reserveskrifter
Hvis nettleseren til en bruker ikke støtter nettskrifter eller hvis de ikke lastes inn, brukes reserveskriftene i CSS-stakken i stedet.
Skriftstakken bør inneholde minst én reserveskrift som er tilgjengelig på alle slags plattformer (f.eks. Georgia eller Arial), etterfulgt av et generisk skriftfamilienavn (f.eks. serif eller sans-serif). Hvis nettleseren ikke finner den første skriften, forsøker den å finne den andre skriften og så videre.
Bruker flere tykkelser og stiler
Du kan angi andre skrifttykkelser enn "normal" og "fet" ved å bruke numeriske verdier for skrifttykkelse i CSS-en. De numeriske verdiene tilsvarer som oftest disse tykkelsene:
- 100 = tynn
- 200 = ekstra lett
- 300 = lett
- 400 = normal, bok
- 500 = middels
- 600 = halvfet
- 700 = fet
- 800 = svært fet
- 900 = svart
Du finner de numeriske verdiene for alle skriftene i prosjektet ditt på Webprosjekter-siden.
For eksempel kan du bruke denne CSS-en til å ta i bruk 700-tykkelsen for en skrift på h1-elementet:
Bruke variasjonsspesifikke navn i Internet Explorer 8
Internet Explorer 8 laster inn maksimalt fire tykkelser per familie. Hvis man bruker to nært beslektede tykkelser (f.eks. 600 og 700), kan dette resultere i at kun én av tykkelsene lastes inn slik den skal. Adobe Fonts leverer variantspesifikke skriftfamilienavn til disse versjonene av nettleseren for å håndtere begge disse feilene.
Det variantspesifikke navnet bør legges til i begynnelsen av en skriftfamilie-stakk etter behov, før hovedfamilienavnet:
Navnene består av det vanlige skriftfamilienavnet, etterfulgt av en bindestrek, etterfulgt av en beskrivelse av skriftvarianten (eller FVD). For eksempel er det variantspesifikke navnet til brandon-grotesque, som inneholder skriften med vekt på 700, brandon-grotesque-n7.
Variantspesifikke navn er udefinerte i nettlesere som ikke har disse problemene, derfor bruker de det fullstendige navnet som kommer på andreplass i stakken.
De fleste brukere trenger ikke å bruke disse ekstra skriftfamilienavnene. Du trenger bare å legge dem til hvis du opplever problemer med at skriftene ikke vises som de skal i Internet Explorer 8.
Utforsk Adobe Fonts
Finn riktig skrifttype til nett- og trykkprosjektene dine.
