CSS-velgere

CSS-velgere forteller nettleseren hvor de skal ta i bruk webskriftene du bruker, samt vekten og stilen til skriften som skal brukes på teksten.

Bruke skriftfamilienavn i CSS

Webprosjekter-siden viser CSS-skriftfamilienavnet, numerisk vekt og skriftstil for hver skrift i prosjektet. Klikk på koblingen "Rediger prosjekt" for å se CSS-informasjon for hvert prosjekt.

bilde

Når du har inkludert den innebygde koden i dokumentet, bruker du disse skiftfamilienavnene i CSS-en for å ta i bruk skriftene på teksten. Eksempel:

h1 {
  font-family: "brandon-grotesque", sans-serif;
}

Angi reserveskrifter

Hvis nettleseren til en bruker ikke støtter nettskrifter eller hvis de ikke lastes inn, brukes reserveskriftene i CSS-stakken i stedet.

Skriftstakken bør inneholde minst én reserveskrift som er tilgjengelig på alle slags plattformer (f.eks. Georgia eller Arial), etterfulgt av et generisk skriftfamilienavn (f.eks. serif eller sans-serif). Hvis nettleseren ikke finner den første skriften, forsøker den å finne den andre skriften og så videre.

Bruker flere tykkelser og stiler

Du kan angi andre skrifttykkelser enn "normal" og "fet" ved å bruke numeriske verdier for skrifttykkelse i CSS-en. De numeriske verdiene tilsvarer som oftest disse tykkelsene:

  • 100 = tynn
  • 200 = ekstra lett
  • 300 = lett
  • 400 = normal, bok
  • 500 = middels
  • 600 = halvfet
  • 700 = fet
  • 800 = svært fet
  • 900 = svart

Du finner de numeriske verdiene for alle skriftene i prosjektet ditt på Webprosjekter-siden.

bilde-

For eksempel kan du bruke denne CSS-en til å ta i bruk 700-tykkelsen for en skrift på h1-elementet:

h1 {
  font-weight: 700;
}

Bruke variasjonsspesifikke navn i Internet Explorer 8

Internet Explorer 8 laster inn maksimalt fire tykkelser per familie. Hvis man bruker to nært beslektede tykkelser (f.eks. 600 og 700), kan dette resultere i at kun én av tykkelsene lastes inn slik den skal. Adobe Fonts leverer variantspesifikke skriftfamilienavn til disse versjonene av nettleseren for å håndtere begge disse feilene.

Det variantspesifikke navnet bør legges til i begynnelsen av en skriftfamilie-stakk etter behov, før hovedfamilienavnet:

#post-title {
  font-family: "brandon-grotesque-n7","brandon-grotesque", sans-serif;
  font-style: normal;
  font-weight: 700;
}

Navnene består av det vanlige skriftfamilienavnet, etterfulgt av en bindestrek, etterfulgt av en beskrivelse av skriftvarianten (eller FVD). For eksempel er det variantspesifikke navnet til brandon-grotesque, som inneholder skriften med vekt på 700, brandon-grotesque-n7.

Variantspesifikke navn er udefinerte i nettlesere som ikke har disse problemene, derfor bruker de det fullstendige navnet som kommer på andreplass i stakken.

De fleste brukere trenger ikke å bruke disse ekstra skriftfamilienavnene. Du trenger bare å legge dem til hvis du opplever problemer med at skriftene ikke vises som de skal i Internet Explorer 8.

Adobe-logoen

Logg på kontoen din