HDR-bilder i Photoshop

Kameraer kan ikke fange opp hele lysspekteret øynene dine ser i scener med høy kontrast. Du må velge mellom riktig eksponerte høylys eller detaljerte skygger. HDR-bilder løser dette ved å fange opp og lagre hele lystetthetsområdet, slik at du får omfattende kontroll over det endelige bildet.

Grunnleggende om HDR-bilder

Det dynamiske området i den synlige verden - fra de mørkeste skyggene til de lyseste høylysene - overgår det kameraer og skjermer kan reprodusere. Øynene dine tilpasser seg kontinuerlig til forskjellige lysstyrkenivåer, men tradisjonelle digitale bilder komprimerer dette området til en fast skala. Du må gi avkall på detaljer i enten høylys eller skygger når du fanger opp scener med høy kontrast.

HDR-bilder fjerner dette kompromisset. De lagrer luminansverdier proporsjonalt med de faktiske lysnivåene, og bevarer informasjon over hele lysstyrkespekteret.Å justere eksponeringen i et HDR-bilde fungerer som å endre kamerainnstillinger under det opprinnelige opptaket, med samme fleksibilitet til å avsløre skjulte detaljer.

HDR-lagringsformatet i Photoshop

Photoshop representerer HDR-bilder med 32 bit per kanal og flyttallverdier. I motsetning til standardbilder lagrer dette formatet faktiske lysmålinger.

I et HDR-bilde tilsvarer de lagrede verdiene direkte lysmålingene i det fotograferte motivet. En overflate som reflekterer dobbelt så mye lys, får en verdi som er dobbelt så stor. Siden forholdet er proporsjonalt, kan du gjøre reelle eksponeringsjusteringer etter opptak, i stedet for bare å omfordele eksisterende tonale verdier.

32-bit kontra standard bitdybde

Standard 8-bit- og 16-bit-bilder lagrer verdier som bare representerer området fra ren svart til papirhvit. Dette smale segmentet representerer en liten del av det dynamiske området i den virkelige verden. Disse formatene koder utseendet på skjermen i stedet for faktiske lysnivåer.

Forskjellen blir avgjørende ved redigering. Med standard bitdybder omfordeler du en fast mengde tonale verdier.Med 32-bits HDR får du tilgang til faktiske luminansdata for scenen, noe som gir ekte eksponeringsgjenoppretting i stedet for strekking av verdier.

HDR-bilder gir fleksibilitet som ikke er tilgjengelig i standardformater, fordi du jobber med selve lysinformasjonen og ikke visningsverdier.

Krav til HDR-opptak

Når du skal lage HDR-bilder, må du ta flere eksponeringer av samme scene med forskjellige lysstyrkenivåer.Hver eksponering fanger opp detaljer i forskjellige toneområder: én for høylys, én for mellomtoner og én for skygger.Når disse eksponeringene kombineres, gir de den fullstendige luminansinformasjonen som trengs for en 32-bits HDR-fil.

Antall eksponeringer avhenger av kontrastomfanget til scenen din.Scener med høy kontrast, som sterkt sollys og dype skygger, trenger flere eksponeringer enn scener med moderat kontrast.Hver eksponering må være identisk bortsett fra lysstyrken: eventuelle kamerabevegelser, fokusendringer eller lysforskjeller mellom bildene skaper problemer under sammenslåingen.

Integrering av HDR i arbeidsflyten

Når du forstår HDR-konseptene, kan du ta informerte valg om når og hvordan du skal bruke dette formatet.32-biters bilder gir maksimal fleksibilitet, men krever spesialhåndtering siden mange verktøy i Photoshop bare fungerer med 8-biters eller 16-biters filer.

HDR-foto er ideelt for motiver med høy kontrast der vanlig fotografering med én eksponering ikke fungerer, for eksempel arkitektoniske interiører med vinduer, landskap ved soloppgang eller solnedgang, og andre situasjoner der du trenger detaljer i både lyse og mørke områder samtidig.