Trykkfargebehandling gir deg kontroll over trykkfarger ved trykking. Endringer du utfører ved hjelp av Trykkfargebehandling, påvirker trykket, ikke hvordan fargene defineres i dokumentet.
Valg for trykkfargebehandling er spesielt nyttige for trykkerier. Hvis en jobb med prosessfarger for eksempel inkluderer en spotfarge, kan et trykkeri åpne dokumentet og endre spotfargen til den tilsvarende CMYK-prosessfargen. Hvis et dokument inneholder to lignende spotfarger når det bare trengs én, eller hvis den samme spotfargen har to forskjellige navn, kan et trykkeri tilordne de to til ett enkelt alias.
I en arbeidsflyt med overlapping kan du bruke Trykkfargebehandling til å angi trykkfargetettheten, slik at du kan kontrollere når overlapping skal brukes, og til å angi antallet trykkfarger og rekkefølgen for dem.
InDesign og Acrobat deler samme teknologi for trykkfargebehandling. Bare InDesign har alternativet Bruk standard Lab-verdier for spotfarger (Use Standard Lab Values For Spots).
A. Behandle trykkfarge B. Aliasspotfarge C. Spotfarge
Gjør ett av følgende:
Hver separasjon får navn etter fargenavnet som er tildelt i InDesign. Hvis det vises et skriverikon ved siden av fargenavnet, lages det en separasjon for fargen. Alle spotfarger, inkludert de som defineres og brukes i importerte PDF-filer eller EPS-grafikk, vises i trykkfargelisten.
Hvis du vil lage en separasjon, kontrollerer du at skriverikonet vises ved siden av fargenavnet i trykkfargelisten.
Hvis du ikke vil lage en separasjon, velger du skriverikonet ved siden av fargenavnet. Skriverikonet forsvinner.
Ved hjelp av Trykkfargebehandling kan du konvertere spotfarger til prosessfarger. Når spotfarger konverteres til tilsvarende prosessfarger, trykkes de som separasjoner i stedet for på én enkelt plate. Det er nyttig å konvertere en spotfarge hvis du ved et uhell har lagt til en spotfarge i et dokument med prosessfarger, eller hvis dokumentet har flere spotfarger enn det er praktisk å trykke.
Hvis du vil separere enkeltstående spotfarger, velger du ikonet for trykkfargetypen til venstre for spotfargen eller aliasspotfargen. Det vises et prosessfargeikon. Hvis du vil endre fargen tilbake til en spotfarge, klikker du ikonet igjen.
Hvis du vil separere alle spotfarger, velger du Alle spotfarger til prosessfarger. Ikonene til venstre for spotfargene endres til prosessfargeikoner. Hvis du vil gjenopprette spotfargene, deaktiverer du Alle spotfarger til prosessfarger.
Hvis du velger Alle spotfarger til prosessfarger, fjernes eventuelle trykkfargealiaser du har angitt i Trykkfargebehandling. Det kan også påvirke innstillingene for overtrykking og overlapping i dokumentet.
Du kan tilordne en spotfarge til en annen spot- eller prosessfarge ved å opprette et alias. Et alias er nyttig hvis et dokument innholder to lignende spotfarger når det bare trengs én, eller hvis det inneholder for mange spotfarger. Du kan se effekten av trykkfargealias på utskriften og, hvis Forhåndsvisning av overtrykk er aktivert, på skjermen.
Noen forhåndsdefinerte spotfarger, for eksempel farger fra bibliotekene TOYO, PANTONE, DIC og HKS, defineres ved hjelp av Lab-verdier. For kompatibilitet med tidligere versjoner av InDesign finnes det også CMYK-definisjoner for farger fra disse bibliotekene. Når du bruker Lab-verdier sammen med riktige enhetsprofiler, blir utdataene mest mulig nøyaktige på tvers av alle enheter. Hvis fargestyring er svært viktig for et prosjekt, kan det være en fordel å vise, eksportere og skrive ut spotfarger ved hjelp av Lab-verdier. Ved hjelp av valget Bruk standard Lab-verdier for spotfarger i Trykkfargebehandling kan du kontrollere hvilken fargemodus som brukes i InDesign for følgende forhåndsdefinerte spotfarger: Lab eller CMYK. Hvis du vil at utdataene skal være kompatible med tidligere versjoner av InDesign, må du bruke de tilsvarende CMYK-verdiene.
Hvis Forhåndsvisning av overtrykk er aktivert, brukes Lab-verdier automatisk i InDesign for å forbedre nøyaktigheten av gjengivelsen på skjermen. Det brukes også Lab-verdier når dokumenter skrives ut eller eksporteres, hvis du har valgt Simuler overtrykk i Utskrift-området i dialogboksen Skriv ut eller Eksporter Adobe PDF.
Hvis du vil bruke Lab-verdier, aktiverer du Bruk standard Lab-verdier for spotfarger.
Hvis du vil bruke CMYK-verdier, deaktiverer du Bruk standard Lab-verdier for spotfarger.
Ved trykking simuleres halvtoner av punkt (som kalles rasterpunkt), som skrives ut i rader (som kalles linjer eller linjerastere). Linjer skrives ut ved forskjellige vinkler for at radene skal bli mindre synlige. På Rastrering-menyen i Utskrift-panelet i dialogboksen Skriv ut vises de anbefalte settene av linjerastere i linjer per tomme (lpt) og oppløsningene i punkt per tomme (ppt), basert på hvilken PPD-fil som er valgt. Når du velger trykkfarger fra trykkfargelisten, endres verdiene i boksene Frekvens og Vinkel, der rasterinformasjonsfrekvensen og vinkelen for trykkfargen vises.
En høy linjerasterinnstilling (f.eks. 150 lpt) plasserer punktene tett sammen for å lage et fint gjengitt bilde i pressen. En lav linjerasterinnstilling (60 til 85 lpt) plasserer punktene lenger fra hverandre for å lage et grovere bilde. Størrelsen på punktene bestemmes også av linjerasteret. En høy linjerasterinnstilling bruker små punkt. En lav linjerasterinnstilling bruker store punkt. Det viktigste når du velger en linjerasterinnstilling, er hvilken type trykkpresse som skal brukes for jobben. Spør trykkeriet hvor fin linjeraster pressen støtter, og velg i henhold til dette.
A. 65 lpt: Grovt raster for trykking av nyhetsbrev og kuponger B. 85 lpt: Middels raster for trykking av aviser C. 133 lpt: Fint raster for trykking av blader med fire farger D. 177 lpt: Svært fint raster for trykking av årsrapporter og bilder i kunstbøker
PPD-filene for fotosettere med høy oppløsning gir deg mange forskjellige rasterfrekvenser, kombinert med forskjellige fotosetteroppløsninger. PPD-filene for skrivere med lav oppløsning har vanligvis bare noen få valg for linjerastere, vanligvis grovere rastere mellom 53 og 85 lpt. De grovere rasterne gir imidlertid optimale resultater på skrivere med lav oppløsning. Hvis du bruker et finere raster på f.eks. 100 lpt, reduseres faktisk bildekvaliteten når du bruker en skriver med lav oppløsning til endelig utskrift.
Hvis du vil velge én av de forhåndsdefinerte kombinasjonene av rasterfrekvens og skriveroppløsning, velger du den fra Rastrering-listen.
Hvis du vil angi en egendefinert rasterinformasjonsfrekvens, markerer du platen som skal tilpasses, og deretter angir du lpt-verdien i Frekvens-boksen og en rastervinkel under Vinkel.
Før du definerer egen rasterinformasjon, bør du spørre trykkeriet om foretrukne frekvenser og vinkler. Vær klar over at noen utskriftsenheter overstyrer standardfrekvensene og -vinklene.
Avhengig av hvilken trykkpresse som brukes, og hvordan dataene overføres fra filmen til trykkplatene, må du kanskje gi trykkeriet negativ eller positiv film med emulsjonssiden opp eller ned. Emulsjon er betegnelsen for det fotosensitive laget på et stykke film eller papir. Vanligvis krever trykkerier negativ film i USA og positiv film i Europa og Japan. Kontakt trykkeriet for å finne ut hvilken emulsjonsretning de foretrekker.
Hvis du vil vite om du ser på emulsjonssiden eller siden uten emulsjon (kalles også basesiden), undersøker du den endelige filmen i god belysning. Den ene siden skinner mer enn den andre. Den matte siden er emulsjonssiden. Den skinnende siden er basesiden.
A. Positivt bilde B. Negativ C. Negativ med emulsjonssiden ned
Innstillingene for emulsjon og bildeeksponering i dialogboksen Skriv ut overstyrer alle innstillinger i skriverdriveren som er i konflikt med disse. Angi alltid utskriftsinnstillinger i dialogboksen Skriv ut.
Ingen (standard)
Gjør ingen endringer i orienteringen på bildeområdet. Tekst i bildet kan leses (dvs. rettvendt lesing) når det fotosensitive laget ligger mot deg.
Horisontal
Speiler bildeområdet over en vertikal akse, slik at du får omvendt lesing.
Vertikal
Speiler bildeområdet over en horisontal akse, slik at det er opp-ned.
Horisontalt og vertikalt
Speiler bildeområdet over den horisontale og vertikale aksen, slik at du får omvendt lesing. Teksten kan leses når det fotosensitive laget ligger vendt fra deg. Bilder som trykkes på film, trykkes ofte som Horisontal og vertikal.
I Oppsummering-området i dialogboksen Skriv ut vises en oppsummering av fargestyringsinformasjon, merkedimensjoner og det utfallende for dokumentet. Det angis også om overlapping er aktivert.
Du kan også utføre en kvalitetskontroll før du trykker dokumentet eller sender det til et trykkeri.
Utfør trykkfargesimulering på skriveren hvis du vil bekrefte at fargene trykkes med de riktige separasjonene, eller på skjermen hvis du vil se hvordan fargene i dokumentet kommer til å se ut når de gjengis på en bestemt utenhet.
Et prøvetrykk kan aldri vise helt nøyaktig hvordan det endelige produktet blir, men gjengivelsen blir betraktelig mer nøyaktig hvis du kalibrerer alle enhetene du bruker til å opprette et dokument, (for eksempel skannere, skjermer og skrivere). Når du har kalibrert enhetene, bidrar fargestyringssystemet til å gi forutsigbare og konsekvente farger.
Trykkfargesimulering via skriveren gjenspeiler hvordan du forventer at de endelige separasjonene skal se ut, og det hjelper trykkeriet med å bekrefte at trykket er riktig. Pass på at du tar prøvetrykk på en PostScript-skriver. Du kan ikke prøvetrykke fargeseparasjoner pålitelig på andre skrivere.
For å være sikker på at filen trykkes riktig, bør du vurdere å arkivere separasjonene som en PostScript-fil, konvertere PostScript-filen til Acrobat 8 PDF ved hjelp av Acrobat Distiller og deretter vise PDF-dokumentet i Acrobat. Ved å vise PDF-dokumentet i Acrobat kan du kontrollere PostScript-utskrift med høy kvalitet på skjermen med et høyt detaljnivå.
Hvis du vil produsere In-RIP-separasjoner, trenger du følgende program- og maskinvare:
En PPD-fil som støtter In-RIP-separasjoner.
En PostScript 3-utenhet, eller en PostScript-nivå 2-enhet der RIP-en støtter In-RIP-separasjoner. Hvis dokumentet inneholder bilder med to fargetoner fra Photoshop 5.0 eller nyere, kreves det en PostScript 3-enhet for å generere in‑RIP-separasjoner.
Avhengig av tilgjengelig førtrykksprogramvare kan et trykkeri utføre førtrykksaktiviteter som for eksempel overlapping, utskyting, separasjon og OPI-erstatning i RIP-en i utenheten. Det kan derfor hende at trykkeriet foretrekker å motta en sammensatt PostScript-fil av dokumentet som er optimalisert for In-RIP-separasjoner, i stedet for en forhåndsseparert PostScript-fil.
Hvis du vil skrive ut på en utenhet, velger du enheten fra Skriver-listen.
Hvis du vil skrive til en fil, velger du PostScript®-fil fra Skriver-listen. Velg deretter en PPD-fil som støtter utenheten.
Hvis du vil trykke på en utenhet, velger du Separasjoner for å lage separasjonene i InDesign.
Hvis du vil skrive til en fil, velger du enten Separasjoner eller In-RIP-separasjoner for å arkivere separasjonsinnstillingene i en sammensatt PostScript-fil for behandling i RIP-en.
Hvis du vil bruke Adobe In-RIP-overlapping, må du arbeide med In-RIP-separasjoner i stedet for vertsbaserte separasjoner. Ellers får ikke overlappingsfunksjonen tilgang til alle fargene samtidig, og overlappingen skjer ikke.
Velg Alle under Send data.
Velg Alle eller Delmengde under Last ned, med mindre skrifttypene skal settes inn senere (for eksempel i RIP-en eller av et etterbehandlingsprogram).
Velg PostScript-nivået til utenheten under PostScript®, enten Nivå 2 eller Nivå 3.
Hvis du vil erstatte lavoppløsningsgrafikk som er innebygd i monterte EPS-filer, med høyoppløsningsversjonen ved trykking, kontrollerer du at Les innebygde OPI-bildekoblinger var valgt da EPS-filen ble montert i InDesign-dokumentet. Velg deretter OPI-bildeerstatning i Avansert-området i dialogboksen Skriv ut.
Hvis du vil utelate forskjellige importerte grafikktyper for senere erstatning av en OPI-server, velger du en innstilling under Utelat for OPI.
Velg [Høy oppløsning] eller en tilgjengelig egendefinert mal med innstillinger for høy oppløsning, under Forvalg for sammenslåing av transparente objekter.
Hvis du vil skrive ut på en utenhet, velger du Skriv ut.
Hvis du vil skrive til en fil, velger du Arkiver. Godta standard filnavn, eller skriv inn et annet navn på filen. Velg deretter Arkiver på nytt.
Når du har laget separasjoner av InDesign-dokumentet, arkiveres innstillingene du har valgt i dialogboksen Skriv ut, sammen med den separerte filen. Separasjonsinnstillingene, PPD-dataene og alle fargekonverteringer du har angitt i dialogboksen Skriv ut, arkiveres i filen.
Vi vil veldig gjerne høre fra deg. Del tankene dine med Adobe InDesign-fellesskapet.
Logg på kontoen din