Trykkfarger, separasjoner og rasterfrekvens

Trykkfargebehandling gir deg kontroll over trykkfarger ved trykking. Endringer du utfører ved hjelp av Trykkfargebehandling, påvirker trykket, ikke hvordan fargene defineres i dokumentet.

Valg for trykkfargebehandling er spesielt nyttige for trykkerier. Hvis en jobb med prosessfarger for eksempel inkluderer en spotfarge, kan et trykkeri åpne dokumentet og endre spotfargen til den tilsvarende CMYK-prosessfargen. Hvis et dokument inneholder to lignende spotfarger når det bare trengs én, eller hvis den samme spotfargen har to forskjellige navn, kan et trykkeri tilordne de to til ett enkelt alias.

I en arbeidsflyt med overlapping kan du bruke Trykkfargebehandling til å angi trykkfargetettheten, slik at du kan kontrollere når overlapping skal brukes, og til å angi antallet trykkfarger og rekkefølgen for dem.

Gjør ett av følgende:

• Velg Trykkfargebehandling på menyen i Forhåndsvisning-panelet av separasjoner (Vindu > Utskrift > Forhåndsvisning av separasjoner).
• Velg Fil > Skriv ut, og klikk Utskrift. Klikk Trykkfargebehandling under Utskrift.

Hver separasjon får navn etter fargenavnet som er tildelt i InDesign. Hvis det vises et skriverikon ved siden av fargenavnet, lages det en separasjon for fargen. Alle spotfarger, inkludert de som defineres og brukes i importerte PDF-filer eller EPS-grafikk, vises i trykkfargelisten.

Ved hjelp av Trykkfargebehandling kan du konvertere spotfarger til prosessfarger. Når spotfarger konverteres til tilsvarende prosessfarger, trykkes de som separasjoner i stedet for på én enkelt plate. Det er nyttig å konvertere en spotfarge hvis du ved et uhell har lagt til en spotfarge i et dokument med prosessfarger, eller hvis dokumentet har flere spotfarger enn det er praktisk å trykke.

Du kan tilordne en spotfarge til en annen spot- eller prosessfarge ved å opprette et alias. Et alias er nyttig hvis et dokument innholder to lignende spotfarger når det bare trengs én, eller hvis det inneholder for mange spotfarger. Du kan se effekten av trykkfargealias på utskriften og, hvis Forhåndsvisning av overtrykk er aktivert, på skjermen.

Noen forhåndsdefinerte spotfarger, for eksempel farger fra bibliotekene TOYO, PANTONE, DIC og HKS, defineres ved hjelp av Lab-verdier. For kompatibilitet med tidligere versjoner av InDesign finnes det også CMYK-definisjoner for farger fra disse bibliotekene. Når du bruker Lab-verdier sammen med riktige enhetsprofiler, blir utdataene mest mulig nøyaktige på tvers av alle enheter. Hvis fargestyring er svært viktig for et prosjekt, kan det være en fordel å vise, eksportere og skrive ut spotfarger ved hjelp av Lab-verdier. Ved hjelp av valget Bruk standard Lab-verdier for spotfarger i Trykkfargebehandling kan du kontrollere hvilken fargemodus som brukes i InDesign for følgende forhåndsdefinerte spotfarger: Lab eller CMYK. Hvis du vil at utdataene skal være kompatible med tidligere versjoner av InDesign, må du bruke de tilsvarende CMYK-verdiene.

Ved trykking simuleres halvtoner av punkt (som kalles rasterpunkt), som skrives ut i rader (som kalles linjer eller linjerastere). Linjer skrives ut ved forskjellige vinkler for at radene skal bli mindre synlige. På Rastrering-menyen i Utskrift-panelet i dialogboksen Skriv ut vises de anbefalte settene av linjerastere i linjer per tomme (lpt) og oppløsningene i punkt per tomme (ppt), basert på hvilken PPD-fil som er valgt. Når du velger trykkfarger fra trykkfargelisten, endres verdiene i boksene Frekvens og Vinkel, der rasterinformasjonsfrekvensen og vinkelen for trykkfargen vises.

En høy linjerasterinnstilling (f.eks. 150 lpt) plasserer punktene tett sammen for å lage et fint gjengitt bilde i pressen. En lav linjerasterinnstilling (60 til 85 lpt) plasserer punktene lenger fra hverandre for å lage et grovere bilde. Størrelsen på punktene bestemmes også av linjerasteret. En høy linjerasterinnstilling bruker små punkt. En lav linjerasterinnstilling bruker store punkt. Det viktigste når du velger en linjerasterinnstilling, er hvilken type trykkpresse som skal brukes for jobben. Spør trykkeriet hvor fin linjeraster pressen støtter, og velg i henhold til dette.

PPD-filene for fotosettere med høy oppløsning gir deg mange forskjellige rasterfrekvenser, kombinert med forskjellige fotosetteroppløsninger. PPD-filene for skrivere med lav oppløsning har vanligvis bare noen få valg for linjerastere, vanligvis grovere rastere mellom 53 og 85 lpt. De grovere rasterne gir imidlertid optimale resultater på skrivere med lav oppløsning. Hvis du bruker et finere raster på f.eks. 100 lpt, reduseres faktisk bildekvaliteten når du bruker en skriver med lav oppløsning til endelig utskrift.

Avhengig av hvilken trykkpresse som brukes, og hvordan dataene overføres fra filmen til trykkplatene, må du kanskje gi trykkeriet negativ eller positiv film med emulsjonssiden opp eller ned. Emulsjon er betegnelsen for det fotosensitive laget på et stykke film eller papir. Vanligvis krever trykkerier negativ film i USA og positiv film i Europa og Japan. Kontakt trykkeriet for å finne ut hvilken emulsjonsretning de foretrekker.

Hvis du vil vite om du ser på emulsjonssiden eller siden uten emulsjon (kalles også basesiden), undersøker du den endelige filmen i god belysning. Den ene siden skinner mer enn den andre. Den matte siden er emulsjonssiden. Den skinnende siden er basesiden.

I Oppsummering-området i dialogboksen Skriv ut vises en oppsummering av fargestyringsinformasjon, merkedimensjoner og det utfallende for dokumentet. Det angis også om overlapping er aktivert.

Du kan også utføre en kvalitetskontroll før du trykker dokumentet eller sender det til et trykkeri.

Utfør trykkfargesimulering på skriveren hvis du vil bekrefte at fargene trykkes med de riktige separasjonene, eller på skjermen hvis du vil se hvordan fargene i dokumentet kommer til å se ut når de gjengis på en bestemt utenhet.

Trykkfargesimulering via skriveren gjenspeiler hvordan du forventer at de endelige separasjonene skal se ut, og det hjelper trykkeriet med å bekrefte at trykket er riktig. Pass på at du tar prøvetrykk på en PostScript-skriver. Du kan ikke prøvetrykke fargeseparasjoner pålitelig på andre skrivere.

Hvis du vil produsere In-RIP-separasjoner, trenger du følgende program- og maskinvare:

• En PPD-fil som støtter In-RIP-separasjoner.

• En PostScript 3-utenhet, eller en PostScript-nivå 2-enhet der RIPen støtter In-RIP-separasjoner. Hvis dokumentet inneholder bilder med to fargetoner fra Photoshop 5.0 eller nyere, kreves det en PostScript 3-enhet for å generere in‑RIP-separasjoner.