Farger

Hvis du vet hvordan farger lages og hvordan de står i forhold til hverandre, kan du arbeide mer effektivt i Photoshop. I stedet for at du oppnår en effekt ved en tilfeldighet, vil oppnå konsekvente resultater fordi du forstår grunnleggende fargeteori.

Primærfarger

De additive primærfargene er de tre lysfargene (rødt, grønt og blått), som produserer alle fargene i det synlige spekteret når de legges sammen i ulike kombinasjoner. Når like deler rødt, blått og grønt lys legges sammen, blir fargen hvit. Fullstendig fravær av rødt, blått og grønt lys gir svart som resultat. Dataskjermer er enheter som lager farger ved hjelp av additive primærfarger.

Subtraktive primærfarger er pigmenter, som lager et spektrum av farger når de kombineres på ulike måter. I motsetning til skjermer bruker skrivere subtraktive primærfarger (cyan, magenta, gult og svart pigment) til å produsere farger ved hjelp av subtraktiv blanding. Begrepet «subtraktiv» brukes fordi primærfargene er rene før du begynner å blande dem, og resultatet er farger som er mindre rene utgaver av primærfargene. Fargen oransje lages for eksempel gjennom subtraktiv blanding av magenta og gult.

Fargehjulet

Hvis du ikke har justert fargekomponenter før, kan et diagram over standardfargehjulet være til hjelp. Du kan bruke fargehjulet til å forutsi hvordan en endring i én fargekomponent påvirker andre farger, og hvordan endringer konverteres mellom RGB- og CMYK-fargemodellen.

Du kan for eksempel redusere mengden av en hvilken som helst farge i et bilde ved å øke mengden av den motsatte fargen på fargehjulet – og omvendt. Farger som står overfor hverandre på standardfargehjulet, kalles komplementære farger. På samme måte kan du øke og redusere en farge ved å justere mengden av de to tilstøtende fargene på hjulet, eller til og med ved å justere mengden av de to tilstøtende fargene for den motsatte fargen.

I et CMYK-bilde kan du redusere magenta enten ved å redusere mengden magenta, eller ved å øke mengden av den komplementære fargen (fargen på motsatt side av magenta på fargehjulet). I et RGB-bilde kan du redusere magenta ved å fjerne rødt og blått, eller ved å legge til grønt. Alle disse justeringene resulterer i en samlet fargebalanse som inneholder mindre magenta.

Fargemodeller, -områder og -moduser

En fargemodell beskriver fargene vi ser og arbeider med i digitale bilder. Hver fargemodell, som RGB, CMYK eller HSB, representerer en egen metode (vanligvis numerisk) for å beskrive farger.

Et fargeområde er en variant av en fargemodell og har et bestemt register av farger. Innenfor RGB-fargemodellen finnes det for eksempel en rekke fargeområder: Adobe RGB, sRGB, ProPhoto RGB og så videre.

Hver enhet, for eksempel skjermen eller skriveren, har sitt eget fargeområde, og kan bare gjengi farger innenfor sitt register. Når et bilde flytter fra en enhet til en annen, kan bildefarger endres, fordi hver enhet tolker RGB- eller CMYK-verdiene ut fra sitt eget fargeområde. Du kan bruke fargehåndtering når du flytter bilder. Da sikrer du at de fleste fargene er identiske eller tilstrekkelig like, slik at de vises konsekvent. 

I Photoshop avgjør fargemodusen til et dokument hvilken fargemodell som brukes for å vise og skrive ut bildet du arbeider med. Fargemodusene i Photoshop er basert på de fargemodellene som brukes for bilder som skal publiseres. Du kan velge RGB (rødt, grønt, blått), CMYK (cyan, magenta, gult, svart), Lab-farger (basert på CIE L* a* b*) eller Gråtone. Photoshop inneholder også moduser for spesialfarger som begrensede farger og dupleksfarger. Fargemoduser bestemmer antallet farger, antallet kanaler og filstørrelsen for et bilde. Når du velger en fargemodus, blir bestemte verktøy og filformater tilgjengelige.

Se Fargemodi.

Når du arbeider med fargene i et bilde, justerer du numeriske verdier i filen. Det er lett å tenke på et tall som en farge, men disse numeriske verdiene er ikke i seg selv absolutte farger – de har bare betydning for farger innenfor fargeområdet for enheten som produserer fargen.

Justere kulør, metning og lysstyrke for farger

HSB-modellen er basert på menneskets persepsjon av farger og beskriver tre grunnleggende trekk ved farger:

Farge som reflekteres av eller sendes gjennom et objekt. Den måles som en plassering på standardfargehjulet, uttrykt som en grad mellom 0° og 360°. I vanlig bruk identifiseres kulør ved hjelp av fargenavnet, som rødt, oransje eller grønt.

Fargens styrke eller renhet (også kalt kroma). Metning representerer mengden av grått i forhold til kuløren, målt som en prosent fra 0 % (grått) til 100 % (fullstendig mettet). På standardfargehjulet øker metningen fra midten ut til kanten.

Fargens relative lyshet eller mørkhet, vanligvis målt som en prosent fra 0 % (svart) til 100 % (hvitt).