Forbedre fargeutskrifter fra Photoshop

Dette dokumentet tilbyr grunnleggende instruksjoner for personer som:

• Jobber med RGB-bilder, enten de er opprettet i Photoshop eller tatt med digitalkamera eller skanner,
• Ønsker å skrive ut bilder på en blekkskriver.

Dette dokumentet tar ikke for seg behovene til personer som:

• Trenger målbar fargenøyaktighet,
• Kun ønsker å legge ut bilder på Internett, 
• Skriver ut bilder ved å sende dem til en nettbasert tjeneste, 
• Klargjør bilder for en utskriftspresse,
• Jobber med bilder i CMYK-fargemodus.

Hva er fargehåndtering?

Fargehåndtering viser til teknologien og prosessene som brukes til å sørge for at farger presenteres så nært den tiltenkte måten som mulig på flere enheter. Ingen skjermenhet eller skriver kan vise samme spekter med lysstyrke og farge som menneskeøyet kan se, og ingen to enheter (inkludert forskjellige typer utskriftspapir) viser nøyaktig det samme lysstyrke- og fargespekteret.

Forskjellige enheter av samme type reagerer også forskjellig: Hvis du kobler fra en skjerm av en modell og kobler til en annen uten å endre programvareinnstillingene, vil bildene se annerledes ut på den nye skjermen. Hvis du skifter papir i skriveren uten å endre programvareinnstillingene vil bildene se annerledes ut på det nye papiret.

Fargehåndtering tar for seg disse temaene. Du kan få temmelig gode resultater med minimalt med utstyr og en liten tidsinvestering i enkle fremgangsmåter. Hvis du vil ha resultater med ekstrem og målbar nøyaktighet vil du trenge mer komplekse fremgangsmåter og utstyr. Dette dokumentet er sterkt dreid mot den enkle enden av skalaen. Fargehåndtering kan få deg så nær som fysikken tillater, men det vil alltid være en forskjell mellom skjerm og utskrift (se nedenfor). Det viktigste er at fargehåndtering gjør forskjellen konsekvent og forutsigbar. Utskriftene dine vil ikke bli grønne noen ganger og rosa andre ganger, eller uforutsigbart mørke eller lyse.

Hva er fargeprofiler?

Fargehåndtering er basert på bruke av fargeprofiler. For våre formål er det to typer fargeprofiler:

Fargeområdet ProPhotoRGB brukes av de som vil sørge for at de beholder så mye fargeinformasjon som mulig fra bildene sine. Det er en sånn «du vil bare bruke det hvis du allerede vet hvorfor du vil bruke det»-funksjon, og er mest aktuelt for skrivere av beste kvalitet. Det viktigste man må vite om bruk av ProPhotoRGB som arbeidsområde er at for å unngå å måtte betale for de ekstra fargene med en større risiko for båndning (synlige trinn mellom farger) i bildene dine, bør man jobbe i 16-biters modus. ProPhotoRGB kan representere mange flere farger enn selv AdobeRGB, inkludert et relativt lite utvalg av farger som blekkskrivere av beste kvalitet kan skrive ut, men som ikke kan representeres i AdobeRGB. Det inkluderer også et stort antall farger som digitale kameraer kan fotografere men som ikke kan vises på en utdataenhet eller skriver, og enda flere farger som mennesker kan se meg som ikke kan fotograferes av en inndatasenhet eller vist av en utdataenhet. Hva skal man med alle disse fargene hvis man ikke kan vise dem eller skrive dem ut? For det første kan du være sikker på at du ikke har kastet bort informasjon som kameraet ditt har fotografert før du er helt nødt til det (når filen utmates). Du kan for eksempel foreta en stor endring i fargetone/metning som flytter et spekter av lillarøde farger som tidligere ikke kunne vises eller skrives ut til et spekter av dype blåfarger som kan vises. Du kan kanskje utføre en sekvens av redigeringstrinn som midlertidig oppretter ekstreme farger som ikke kan skrives ut, og deretter gjenopprette den til et spekter som kan skrives ut (ved for eksempel å øke den totale fargemetningen og deretter redusere den i bestemte områder). Med alle disse ekstra fargene kan du gjøre dette uten å ødelegge fargeforskjellene i bildet. Men ProPhotoRGB har sin pris: For å unngå striper burde du jobbe i 16-biters modus, noe som dobler filstørrelser, krav til minne og driftstider. De fleste Photoshop-operasjoner er tilgjengelige i 16-bitersmodus, men mange av de kreative filteroperasjonene er ikke det.

AdobeRGB kan representere flere farger enn sRGB – spesielt mer mettede farger som blekkskrivere kan skrive ut. Denne profilen passer best for skrivere i mellomklassen. Hvis du har planer om å skrive ut bildene dine på en blekkskriver, vil du kanskje bruke AdobeRGB som ditt arbeidsområde. Dette gjør du ved å angi ditt digitalkamera eller skannerprogramvare til å mate ut AdobeRGB, angi utmatingsinnstillinger i Adobe Camera Raw til å mate ut AdobeRGB-filer eller, hvis du oppretter dokumenter fra bunnen av i Photoshop, velger AdobeRGBfra popupmenyen for Fargeprofiler under avansert i dialogen Nytt dokument.

sRGB kan representere færre farger enn AdobeRGB, og blekkskrivere kan skrive ut mange av disse fargene. Denne profilen passer best for alt-i-ett-skrivere (som inkluderer en skanner og/eller faks). Hvis du bruker sRGB vil du aldri se noen av de mer mettede fargene som digitalkamera eller scanner kan registrere og som skrivere kan skrive ut. Men sRGB inkluderer flesteparten av fargene i de fleste bilder. De fleste skjermer som er tilkoblet Internett er ikke fargehåndtert på noen måte, men de har enhetsprofiler som er nær sRGB, og mange nettbaserte utskriftstjenester krever at filer de skriver til har sRGB som arbeidsprofil. Det betyr at for at filer skal legges ut på Internett eller sendes til en slik nettbasert tjeneste, bør du bruke et arbeidsområde på sRGB eller konvertere filen til sRGB før den legges ut eller sendes. Du kan konvertere et dokument til sRGB enten ved å velge Rediger > Konverter til profil og velge sRGB som Målområde (la andre innstillinger være som de er), eller ved å velge avmerkingsboksen Konverter til sRGB i dialogen Lagre for web og enheter ved lagring av en JPEG-fil for nettet.

Tips for bedre fargeutskrift:

Her er noen av de mest grunnleggende tipsene for fargehåndtering (de første to er de viktigste):

Arranger et rimelig og konsekvent belysningsmiljø for skjermen du bruker for redigering.

• Lav belysning som ikke varierer mye etter tiden det er på dagen og ikke har lyskilder som faller direkte på skjermen er ideelt (du har ikke lyst til å refleksjoner av lys eller lysende objekter på skjermen når den er avslått. På motsatt side vil det verst tenkelige oppsettet være når solen skinner på skjermen din om morgenen og i ansiktet ditt på ettermiddagen.

Profiler og kalibrer skjermen omtrent hver sjette måned.

• Selv de rimeligste moderne skjermkalibratorer (til under $ 150) vil produsere mer nøyaktige og konsekvente resultater enn programvarens kalibreringsfunksjoner som er innebygd i operativsystemene macOS og Windows. Men disse vil likevel produsere bedre resultater enn å ikke kalibrere skjermen din overhodet.

Uansett hvilken metode du bruker så vil resultatet være en profil av skjermen din med de innstillingene. Neste gang du starter Photoshop vil programmet bruke din nyopprettede profil. Ikke endre innstillingene for skjermen din etter du har profilert den – du må spesielt ikke endre innstillinger for lysstyrke, kontrast og farge. Hvis du endrer innstillingene eller endrer belysningsmiljøet betraktelig bør du gjenta profileringsprosessen.

De innebygde skjermene på bærbare datamaskiner er ikke ideelle for å oppnå godt fargesamsvar med utskrifter.

• Bra fargehåndtering krever en skjerm som er profilert; kontrollene må angis på samme måte som da profilen ble opprettet. Skjermer på bærbare datamaskiner kan være mer ikke-uniforme (med forskjellig farge og lysstyrke på forskjellige deler av skjermen) enn skjermer av høy kvalitet for stasjonære datamaskiner, og de er angitt med veldig sterkt lys og/eller med en lysstyrke som varierer automatisk basert på det omsluttende lyset. Det er prefekt for surfing på nettet i sterkt lys og på kafeer, men utskriftene vil alltid se mørke ut – eller det som verre er: OK noen ganger, litt mørke noen ganger og noen ganger altfor mørke
• Skjermene på bærbare datamaskiner har imidlertid forbedret seg mye de siste årene. Hvis du har planer om å bruke skjermen på din bærbare datamaskin til å redigere bilder som skal skrives ut, og hvis kalibreringsenheten eller den innebygde programvaren ikke veileder deg til en bestemt lysstyrke, kan du prøve ut en tredjedel til halvparten av maksimum lysstyrke.Når du redigerer bilder returnerer du skjermen til disse innstillingene, ellers så vil du bli frustrert over de dårlige og uforutsigbare resultatene.
  

Ikke bruk billig blekk i blekkskriveren

• Papiret du velger vil utgjøre en stor forskjell. Blekkskrivere gir alle svært dårlige resultater på «vanlig» eller generisk «blekkskriverfoto». Du bør bruke papirer som er spesielt laget for fotografisk og kunstnerisk bruk av skriverens produsent eller en spesialpapirprodusent. Fotografisk papir og kunstpapir er tilgjengelig i glatt matt, strukturert matt, halvglans, fullglans, glans, metallisk overflate og andre overflater. Papirer varierer mye i fargespekteret og lysstyrken de kan representere, og de forskjellige overflatetyper har en enorm innvirkning på utskriftskvalitet og utseende under ulike visningsforhold. Det mest grunnleggende valget er mellom glanset (skinnende) overflate som utskriftene du pleide å få fra en 1-times-lab, eller matt (ikke-skinnende), som de fleste av utskriftene du ser på museumsvegger. For små (4X6) utskrifter som skal deles, er et «premium» glanset papir fra skriverens produsent et rimelig standardvalg. For større utskrifter, spesielt beregnet på visning, er det verdt å prøve forskjellige papirsorter for å se hva du liker. Etter å ha eksperimentert, konsentrerer de fleste seg på et lite antall papirer (1-3) de bruker til det meste av arbeidet sitt.

Sørg for at du har profiler for skriver- og papirkombinasjonene du kommer til å bruke
(gjør dette når du først begynner å bruke en ny type utskriftspapir)

• De fleste av dagens blekkskrivere – spesielt de som er tiltenkt bildebehandling og ikke kontorbruk – kommer med greie profiler for forskjellige papirtyper laget av skriverprodusenten, og disse profilene er installert sammen med skriverprogramvaren. Hvis du bruker en ny type papir eller et papir som ikke er laget av skriverprodusenten, må du skaffe deg en profil fra papirprodusentens nettsted eller en annen kilde.

Ikke bruk billig blekk i inkjet-skriveren din

• Inkjet-blekk er dyrt – men for utskrift av høy kvalitet i lavt volum finnes det ingen enkle budsjettvennlige alternativer til blekket fra skriverprodusenten. Spar billigere blekk til utskrift av tekstdokumenter og regneark med grafikk. For nøyaktige farger og ensartethet bør du enten bruke skriverprodusentens blekk eller spesialblekk for bildebehandling slik som blekk fra Lyson (bruk av spesialitetsblekk vil også kreve egendefinert profiler – en skriverprofil er spesifikk for kombinasjonen av skriver, blekk og papir). Rimelig blekk medfører en høyere risiko for dårlige og variable fargeresultater og betydelig redusert utskriftslevetid.

Arranger et belysningsmiljø i nærheten av skjermen din for å se på utskrifter
(gjør dette én gang når du arrangerer arbeidsområdet ditt).

• Du trenger et område i nærheten av skjermen din som har belysning som passer for å se på utskrifter – fortrinnsvis en belysning som likner på lyset som utskriften vil plasseres i til slutt, og fortrinnsvis i nærheten av skjermen slik at du kan se fra den ene til den andre. Dette vil ikke være i direkte sollys (som uansett vil gjøre det vanskelig å se skjermen din) eller i stummende mørke (som kan være fristende for å se på skjermen, men da kan du ikke se utskriftene). Det er ofte best å ikke holde opp utskriften ved siden av skjermen, fordi hvis det er bra belysning for å se på utskrifter i den posisjonen er det sannsynligvis lys som reflekteres fra skjermen – det er ikke bra. På en side av pulten er ideelt.

Uansett hva du gjør så vil ikke utskriftene samsvare helt med skjermen din, fordi:

• Skjermen avgir lys og utskriften reflekterer lys.
• Utskriften vil forskjellig ut avhengig av lyset den ses i; den vil se forskjellige ut under glødet lys, indirekte sollys og fluorescerende lys.
• Skjermen og utskriften kan ikke representere alle de samme fargene eller det samme lysstyrkespekteret fra lyst til mørkt. Skjermen kan for eksempel sannsynligvis produsere dype blåfarger og rødlillafarger som skriveren ikke kan skrive ut. Skjermen kan vise en mye større differanse i lysstyrke fra svart til hvit enn skriveren kan. Skriveren kan sannsynligvis skrive ut midtre og dype blågrønnfarger og grønnfarger som skjermen ikke kan vise. Programvaren for fargebehandling modifiserer mange av fargene i dokumentet for å gi det beste totale resultatet på hver enhet. Man kan ikke bare ta fargene som er for mettede til å vises på en bestemt enhet og bytte dem ut med den nærmeste fargen som kan vises. Det ville fjernet alle fargedetaljer ved ytterpunktene til enhetens leveringsevne. I stedet skifter den mange farger subtilt for å bevare det totale utseendet.

Bruk myk korrektur for å få et bedre inntrykk av hvordan utskriften din vil se ut (gjør dette etter ønske eller hver gang før du skriver ut)

• Hvis du har kalibrert skjermen din så er det Photoshop viser deg på skjermen den mest nøyaktige representasjonen mulig av dokumentet ditt. Hvis du da skriver ut det dokumentet med en egnet profil vil skriveren skrive ut den mest nøyaktige representasjonen av dokumentet ditt som den kan skrive ut. På grunn av faktorene oppført over vil disse vanligvis være ganske forskjellige.
• I stedet for å få Photoshop til å vise den mest nøyaktige representasjonen av dokumentet ditt på skjermen, kan programmet vise den mest nøyaktige representasjonen av hvordan utskriften vil se ut – ved å ta hensyn til fargene skriveren ikke kan skrive ut og det reduserte spekteret med mørke til lyse toner som skriveren kan produsere. På grunn av disse forskjellene vil en myk korrektur (forhåndsvisning på skjermen av utskriftsfarger) alltid se mattere ut enn originalbildet. Du kan bruke denne informasjonen til å øke kontrasten eller metningen i enkelte områder av bildet for å kompensere for dette, men hvis en farge ikke er der fordi skriveren ikke kan skrive den ut, så er det ingenting du kan gjøre for at filen skal skape den fargen i utskriften. Denne forhåndsvisningen er fremdeles begrenset av belysningsmiljøet, i tillegg til at det finnes farger som skriveren kan skrive ut som skjermen ikke kan vise. Det vil imidlertid gi deg en bedre idé av hvordan utskriften vil se ut i forhold til den normale («beste mulige bilde av dokumentet») visningen.

For å se en myk korrektur av dokumentet, velger du Visning > Korrekturoppsett > Egendefinert og angir dialogelementene som følger:

• Enhet som skal simuleres: Velg profilen for skriver- og papirkonfigurasjonen du vil bruke.
• Behold RGB-tall: Ikke valgt
• Gjengivelsesform: Perseptuell eller relativ kolorimetrisk (du vil vanligvis ikke se en stor forskjell mellom disse, men den du velger burde samsvare med den du velger i utskriftsdialogen når du skriver ut dokumentet)
• Kompensering for svartpunkt: Valgt
• Simuler papirfarge: Valgt
• Simuler svart blekk: Valgt

Velg deretter OK.

Dette forbereder innstillinger for denne bestemte papir- og skriverkombinasjonen og slår på myk korrektur. For å slå myk korrektur av og på for denne konfigurasjonen, velger du Visning > Fargekorrektur. Du kan utføre alle redigeringsoperasjoner mens myk korrektur er på.